Cøliakivaksinen Nexvax2 passerer fase 1 testing -Er dette slutten på legenes kunnskapsmangel?

Kan denne nye utviklingen være begynnelsen på et enklere liv for oss? Kanskje er det starten på en etterlengtet og nødvendig kommersiell interesse for cøliaki? 


image source: http://thankheavens.com.au/2012/12/29/coeliac-vaccine-passes-phase-1-trial/injection_syringe_01/#main

image source: http://thankheavens.com.au/2012/12/29/coeliac-vaccine-passes-phase-1-trial/injection_syringe_01/#main

Medisinsk arroganse

Under prosessen med å få stilt en diagnose, kjente jeg på en overveldende følelse av å være nedprioritert. Leger over hele fjøla viste en alarmerende mangel på kunnskap, og ikke minst en ganske ensartet mangel på interesse. Over en periode på ni måneder møtte jeg mange leger og gastrospesialister. Jeg var innlagt i det som sies å være et av Europas mest moderne og avanserte universitetssykehus i en uke. Det eneste tegnet på bedring jeg opplevde i den tiden var under en intensiv fasteperiode, etterfulgt av en like intensiv forværring så snart jeg fikk servert den første brødskiva i etterkant.

En episode skiller særlig ut i rekken av feilslått bedrevitenhet; etter mange dager på sykehuset, og uten noen konkluderende funn, foreslo jeg spakt for en gastrospesialist at jeg kanskje reagerer på noen form for mat? Hun så regelrett ned på meg fra høyden av sin mektige medisinske hest, gryntet lattermildt og sa overbærende: "Jeg tviler på at dette har noe med mat å gjøre, lille venn".  Jeg var så godt som klar for en klapp på hodet der jeg lå, tretti år gammel og tilsnakket som et barn. 

Heldigvis er det ikke alle som kjenner seg igjen i denne historien, vi har det tross alt ganske bra i Norge. Men, jeg er ikke alene i mine opplevelser, og for de som sliter med å få riktig diagnose er denne problemstillingen veldig virkelig og smertefull.


Antidepressiva - Den nye "løsningen" på alt

Fastlegen min foreslo på et punkt at "vi" skulle prøve ut antidepressiva, ettersom de har "vist resultater" i håndteringen av "mageproblemer". Jeg så på henne gjennom mine anemiske øyne, mens håret falt av i klumper og jeg febrilsk tygde på å min syvende pakke med anitbioika det kvartalet; "Mageproblemer"? 

Hun så regelrett ned på meg fra høyden av sin mektige medisinske hest, gryntet og sa overbærende: “Jeg tviler på dette har noe med mat å gjøre, lille venn”

Det er forsåvidt riktig at enkelte antidepressiva har vist positive resultater på såkalte "udefinerbare mageproblemer", ved å påvirke de intrikate sammenhengene mellom tarmsystemet og nervesystemet. Derimot er dette på ingen måte en kur, og antidepressive medikamenter fører med seg en hel horde av andre problemstilloinger (og bivirkniner). Blant annet er de avhengighetsdannende. Slike medisiner kan også fort bli en hvilepute, og en enkel utvei leger kan ty til når deres kunnskap og interesse ikke strekker til.


image source: http://lists10.com/wp-content/uploads/2014/07/trust-and-honour.jpg

image source: http://lists10.com/wp-content/uploads/2014/07/trust-and-honour.jpg

Er det profitt som styrer utviklingen?

Antidepressiva er bare ett eksempel på en kraftig pengemaskin for legemiddelindustrien. Nå er det engang slik at der det er penger er det kommersielt press, og der det er en kommersiell interesse, er det selgere og masse informasjon. Jeg er ingen ekspert,  men det virker for meg som at fraværet av kunnskap blant "profesjonelle" kan knyttes til mangelen på en "push" fra legemiddelindustrien. Hvis det ikke finnes noe medikament for å fikse problemet, så vil det heller ikke være penger å tjene, og når det ikke er penger å tjene, så vil det ikke investeres i kunnskap.

Vi ønsker så gjerne å tro at leger sitter på et hav av objektiv kunnskap, og at de velger vår behandling ut ifra en genuin interesse for våre individuelle behov. Slik er det nok ikke alltid. For det første kan ingen ha kunnskap om "alt", og det er derfor viktig at allmennleger er flinke til å henvise til spesialister. På dette området hersker konflikter rundt kvoter og økonomisk press, som mange leger nok bukker under for. For det andre er det desverre slik at legestanden i stor grad er "sponset" av legemiddelindustrien. I overført betydning så klart, korrupsjon skal man jo ikke tulle med, men det forandrer ikke fakta. 

Legemiddelindustrien har penger. Massevis av penger. Det er uhyre lønnsomt å pushe lovlige piller!


Med pharmaindustrien som foreleser

image source: http://lowtestosteronecure.org/wp-content/uploads/2013/12/testosterone-pills.jpg

image source: http://lowtestosteronecure.org/wp-content/uploads/2013/12/testosterone-pills.jpg

Faktisk så er det slik at helt fra studietiden av så blir legestudentene i større grad enn man ønsker å tro, loset gjennom sin utdanning av pharmaindustrien, som også former deres preferanser fra et tidlig tidspunkt. Mye av den medisinske forskningen er dessuten betalt av legemiddelindustrien, naturlig nok ut ifra et ønske om inntjening. Dermed styres retningen forskning tar gjerne av lønnsomhet, og sykdommer som ikke er "lønnsomme" vil heller ikke få så mye oppmerksomhet. Cølikai er (foreløpig) en av disse "ulønnsomme" sykdommene, hvilket kanskje kan være med på å forklare legers manglende kunnskap.

Når legene så først er kommet ut i arbeidslivet, frekventeres legekontorene av selgere (eller såkalte produktspesialister og pharmasøytindustrirepresentanter) fra den samme legemiddelindustrien. Jobben deres er å overbevise legene om at deres produkter ikke bare gagner pasientene, men også å gjøre slike "salg" (fra lege til pasient, forbrukeren) lønnsomme ved å tilby insentiver. Målet er å få legene til å tilby sine pasienter enkelte legemidler fremfor andre.

Der det er penger er det kommersielt press, og der det er en kommersiell interesse, er det selgere og masse informasjon.
image source: http://www.innovationpov.com/wp-content/uploads/2011/04/pharma-rep.jpg

image source: http://www.innovationpov.com/wp-content/uploads/2011/04/pharma-rep.jpg

Man skal ikke være så kynisk at man går ut i fra at leger kun velger behandlingsmetode ut i fra profitt, det tor jeg er helt feil. Men man kan ikke se bort ifra et unektelig profittjag, med generøse insentiver tilbudt i ulike ledd fra de mektige legemiddelselskapene. Viktigst av alt derimot, er nok det faktum at tilgangen på kunnskap tildels er styrt av hva som er sponset av pharmaindustrien.

Kanskje er det da nettopp slik, at siden det ikke finnes et legemiddel å selge som er direkte rettet mot cøliaki, så er det heller ingen legemiddelskaper som sponser forskning, opplyser legestudenter, og dytter utviklingen i riktig retning?

Jeg har lenge trodd at hvis vi en dag skal være så heldig å få et medikament som hjelper mot cøliaki, så vil vi også få et fokusskifte. Medisiner utgjør et profittpotensial, og dermed kommer det et behov for informasjon. 


Er cøliakivaksinen vår mirakelkur? 

Og nå kommer medisinen. Kanskje. Mange medisiner har mislyktes i fase II, III og utover, så det er viktig å ikke få opp håpet ennå. Men studien representerer et skifte som bare kan bevege oss fremover i det lange løp. 

image source: http://www.immusant.com/nexvax2/

image source: http://www.immusant.com/nexvax2/

Stoffet det er snakk om kalles Nexvax2, og er utviklet av det amerikanske bioteknologiselskapet ImmusanT. Vaksinen har som mål å "desensisere pasienter for tre spesifikke peptider i gluten som tidligere har blitt identifisert som "giftige" for personer med cøliaki" (www.wehi.edu.au). Studien kan også bidra til å utvikle prosedyrer som reduserer både kostnader og invasivitet i diagnostisering av cøliaki.

Enklere sagt; Denne vaksinen har som mål å føre mennesker med cøliaki nærmere et normalt kosthold, ved å redusere kroppens avvisning av gluten (bare pasienter med en DQ2 genetisk form av sykdommen kan behandles). 

Du kan lese mer om Nexvax2, cøliakivaksinen, på denne linken.

Dette høres ut som en drøm, ikke sant? Hallo pasta og sprø, franske baguetter! 

Vel, jeg vil ikke hive meg over smultringene helt ennå. Vaksinens virkning er langt fra sikker foreløpig, og hvis den faktisk funker; hvem kan si for sikkert om den representerer et sunt alternativ til en glutenfri diett? Men jeg øyner håp, og jeg kommer til å holde deg oppdatert! 

Du kan følge studiens fremgang på www.immusanT.com 

Fase 1 av forsøkene fant nylig sted i Melbourne i Australia, og fase 2 er forventet å starte neste år.

Hva  tror du, er dette er vår mirakelkur?

 
 
Ingvild Kristine - The Gluten Free Lifesaver